Oh Snap!

Please turnoff your ad blocking mode for viewing your site content

img

Kronikk: Norsk fotball og dets studie kan starte på Åråsen da våre beste ble pissa på!

/
/
/
271 Views

«det blir som å komme med småmynt på sparegrisen i banken og skal veksle eller sette inn, man går skyldig ut døren med kvitteringen i hand»

«Vi har harselert med San Marino, om at det er elektrikere, snekkere og bankfunksjonærer, Norge møter. Slik er det når toppklubbene i Europa møter norske kvinnelag i dagens internasjonale fotball -vi er akterutseilt».

Lsk vs City 0-5, bør være en start-studie for Espelund utvalget, norsk fotballs bedrevitere og alle som bryr seg fra NFF ut til klubben ytterst i Lofoten!

-rundspilt, og vi vet hvorfor. Det vonde er at vi også vet at Lsk er et innmari godt fotball lag her hjemme. Jeg har vært imponert over Lsk og Hege Riise sin jobb denne sesongen, noe jeg har nevnt ved flere anledninger, men i går ble vi på godt norsk avkledd på det meste. Og tar man med at Barcelona herjet med vårt nest beste lag i forrige runde, så blir bilde enda tydeligere. Dette er ikke det som svir mest -men fremtiden vår.

Lsk, og alle vi andre i Norge fikk være med å leke å kose oss i 30 minutter, sammen med Manchester City.
-så viste de med all tydelighet hvorfor Norge ikke kommer til å nærme seg et engelsk lag eller andre internasjonale topplag på mange-mange år.

Lsk sine spillere gjør så godt de kan, men heller ikke vårt beste lag med 6-7 A-landslags aktuelle landslagspillere har sjanse til å avgjøre mot et «nesten»topplag i Europa.
– På tempo, på intensitet, på jakt i begge 16 meterne driver de beste lagene en annen idrett en vi nå gjør i Norge. Og de vant serien med 11 (!) poeng.

At en god spiller her hjemme som Marte Berget, var på «verdenrundt» reise i hele vinter, kom hjem tok på seg drakten, og bøttet inn mål i Norge. At hun er startende spiss i går, sier mer om Norsk fotball en om Marte Berget, som er en flott idrettsutøver -men skal det være så «enkelt? Ville det gått i Lyon, Bayern Munchen eller Wolfsburg- neppe!

Maren Mjelde sin nye hverdag i England fra hardt satsende Avaldsnes, er enorm ? Dette er utfordringen Norsk fotball strir med! FOTO Chelsea

For 3-4 år siden var vi minst like gode som England og flere nasjoner

Større medier forklarte oss at City hadde hele 5-6 landslagspillere i troppen sin før kamp. Den samme metaforen vi brukte bare for 3-4 år siden mot samme motstandere fra samme øy, der vi kunne «spell baill» med jentene fra øya og deres landslag eller andre, men det blir lenge til igjen, kanskje med en hederlige unntak de neste 10-12 årene.

Alle vet at her hjemme er det kun tre lag som kan operere med nogenlunde lønninger, i Lsk, Avaldsnes og Vålerenga. Selv de er blir rene amatører mot store deler av Europa ser man på lønnsnippen, om det er en mal.
Når en City spillerne har nærmere millionen i lønn i året, må halvparten av Lsk spillerne jobbe, og studere, mens motstanderen i går, hviler, trener og fokuserer 24 timer i døgnet på jobben som fotballspiller.

Når man da vet at de ni andre klubbene i Norge lever av det som gir inntekt i vaffelbua og noen snille sponsorer og bedrifter som stiller opp, da vet vi hvor langt det er til å finne seg et privatfly som de har til Lyon spillerne. Kontrasten har blitt så enorm, at vi er der gutta er nå. Ingen forventer at RBK lenger kan vinne over Real Madrid, Barcelona, Manchester City, Bayern Munchen, Chelsea og andre topplag, noe som har vært en mulighet for Norske lag enkelte ganger de siste årene, om en ytterst sjeldent.

Guro Reiten er en fantastisk spiller, og uten tvil årets spiller i Norge, men internasjonalt har hun fortsatt i likhet med vår norske spillere, en lang vei å gå. Det så vi også i går FOTO NFF

Bare spør Maren Mjelde om forskjellen på Avaldsnes og Chelsea, Kristine Minde om forskjellen i Linkøping og Arna Bjørnar, eller Ada Hegerberg fra Lyon om forskjellen på Kolbotn og Stabæk, og slik kan vi fortsette. De og andre utenlandsproffer trenger ikke Espelund utvalget, Serieforeningen og Norges Fotballforbund spørre eller snakke med en gang, om hva som er forskjellen, for vi skjønner det alle sammen hvor problemet ligger.

Penger som betyr alt og villigheten til å satse

-Og de finnes ikke i Norge, ikke nå og ikke i de nærmeste årene. Per i dag vet vi det er umulig, og vi vet vel også innerst inne at det neppe skjer med generasjonen på de fra 20 år og oppover i Norsk fotball i dag. Per Berg og Arne Utvik har kommet med noen nye seddelbunker, til glede for ny satsing og prøving de siste årene, og all ære og respekt til dem begge. «Det blir som å komme med småmynt på sparegrisen i banken og skal veksle, man blir nesten skyldig når regnskapet kommer».

Man har harselert med San Marino, om at det er elektrikere, snekkere og bankfunksjonærer, Norge møter. Slik er det når toppklubbene i Europa møter norske kvinnelag i dagens internasjonale fotball -vi er satt på sidelinjen.

Arne Utvik har stilt opp med millioner etter millioner, han har deltatt i debatten og har sterke meninger. Jeg tror vi må lytte mer til han og andre med visjonære løsninger og andre ytringer, for å tilnærme oss virkeligheten. FOTO: TV Haugaland

Hva må og kan gjøres?

Det er spørsmål mange stiller seg, og hva det berømte utvalget til Karen Espelund skal se nærmere på. I min og andres verden er mulighetene små, og de valg som må tas blir enten meget kontroversielle eller upopulære i Norge. I verste fall må vi ha en helproff serie i Norge, der det er tøft  komme med for over halvparten av de 275 toppseriespillerne i dag der også en stor del er under og godt under 20 år Det må legges til rette for en hverdag med spillere som kun har fotball på «brødskiva» si. Det betyr at et nytt seriesystem må på plass innen få år, noe som også vil skape rabalder i fotball Norge. Dernest må kanskje de beste klubbene inn under paraplyen til Elitelagene på herresiden. Det er vondt å lese for mange, men hvordan skal vi ellers kunne følge utviklingen?

Det holder som vi vet ikke å pumpe inn «usle» 2.5 million på landslaget, de som kun er der i nuet og som teller under 5 % av vår toppfotball her hjemme. Noen sier vi må bruke penger på spillerutvikling, ja det må vi. Men hva da, hva når disse talentene våre har fått en vekst og blitt gode og passerer 20 år? Jo da møter de også en hverdag der de må på skole, de må jobbe for at de skal kunne kjøpe seg mat, et-par sko eller en jakke -og vi er like langt, vi har «pissa i skjørtet eller buksa», for å være stolte en liten stund.

 

NFF sin kalde skulder

Sognsveien er de alle av den oppfatningen at klubber og jenter kan ikke kreve mer penger, og at i Norge er det størst tildeling av midler ut til kvinnene i forhold til mange andre land. Og jeg er delvis enig man kan ikke bare kreve -Hva så? Det blir billige utspill fra godt betalte menn som har herrefotballen som sitt største virke, og verner om milliard butikken sin, gjennom sterke vennskap. Avtalene de gjør med fotball media, presset med å se på løsninger om elite og toppserieklubber sammen bør styrkes og atmosfæren må endres i stor grad, før klimaet kan debatteres med hjerte utapå finskjorta.

Først må holdningene i NFF endres , der alle skryteversjoner av å satse på landslaget de siste årene og usle 22-23 millioner til kvinnefotballen totalt forteller det motsatte. De må fri til rike onkler som ser verdien av kvinner, og deres sport, der også klubbene ikke jobber godt nok for å øke deres interesse rundt i landet -såpass kritikk bør en klubbleder tåler i et proffisjonaliserende Europa.

Klubber som er gode på talent utvikling i Norge, har jeg snakket varmt om, at bør få en sjekk i posten for å fortsette arbeidet. Men problemet som jeg ser det, er hvor og hva de talentene skal komme til etterpå. I dag kommer man inn i en Toppserieklubb, bare man har et par U16 landskamper, og der snittalderen ikke er over 23 år(22.7 i 2016). I samme klubb slutter de etablerte når de er 25 år pga jobb og lignende. Det betyr at våre 20 åringer til slutt skal konkurrere mot etablerte proffer godt oppe i 20 årene+, ute i verden, og vi alle vet hvordan det ender.

Jeg er ikke i en posisjon til å gi råd, men jeg kan mene noe. Og når Island og Tjekkia, kjemper om en kvartfinale i Champions League, når vi står igjen med tosifrede tap for våre mest suveren lag i Norge, der Lsk med stammen av landslaget ikke er i nærheten av å nærme seg de 8-10 beste lagene i Europa, da skal de røde lampene på Ullevaal blinke, i likhet hos resten av befolkningen som gleder, ergrer seg eller elsker sporten. (Jeg vet hell i trekning også er en faktor, men dog)

Innstrandens er et flott bredde lag i Norsk fotball, som utvikler spillere. Hva gjør vi med dem og andre klubber, og hva skjer når deres talenter blir «gode»?

Til slutt ser jeg den geografiske utfordringen der mange lag er fra Østlandet, i likhet med representanter i Espelund utvalget og ansatte på NFF kontorene. Kanskje vi må bite tennene sammen, svelge en kamel og si at ok, vi prøver å jobbe mot en proffserie i Norge på 6-8 lag(?), det man kan finne pengene til. Og i dag vil det bety at en slik serie vil bestå av nærmest 80 % med lag fra Østlandet.

En annen løsning er en liten Amerikansk modell som proffserie., der man sier at man skal ha tre lag i Oslo, et/to lag i Bergen, et i Rogaland, et i Trondheim og et i Nord, bare som en skisse på en annen løsning, utopisk, ja, men vertfall et forslag. For nettopp forslag om å få oss bort fra å ligge i Europas bakgater, å gispe etter luft, er nettopp den tilstanden vi er i nå.

Å tro at kun landslagsjentene våre har gode vilkår så ordner resten seg, mens resten av våre 550(toppserie og 1.divisjon) toppfotballspillere går for lut og kaldt vann i Norge -det greier ingen å selge!

Jan Reidar, 10.11.17

 

 

  • Facebook
  • Twitter
  • Google+
  • Linkedin
  • Pinterest

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *