Oh Snap!

Please turnoff your ad blocking mode for viewing your site content

img

Hvem er kvinnefotballens store leder? Hvem står på barrikadene og er selve symbolet på kvinnefotball- INGEN!!

/
/
/
251 Views

Undertegnede har fulgt kvinnefotballen på godt og vondt i mange år. Jeg påstår å kjenne de fleste på en eller annen måte, i klubber, ledelser, flere i NFF, og ellers mange i fotball Norge. Jeg kjenner også mange rundt i Norge som gjør en fantastisk jobb for kvinnefotballen og deres over 110 000 utøvere. Kvinnefotballen er den tredje største gruppen i Norge uansett, og kun herrefotballen og skiutøverne er større!

Mine ytringer og meninger har i flere år kommet frem, og ingen kan ta fra meg mitt engasjement for de dedikerte utøverne våre. Mitt store spørsmål er nå -Hvem snakker om kvinnefotballen, hvem tar til ordet i mediene, går ut og uttrykker det mange mener om mye på godt og vondt? Hvem kan klubbene, utøverne og kvinneentusiastene trykke til sitt bryst å kalle TALS-PERSONEN? 

Hvem er kvinnefotballens svar på Kim Friele, hvor er klubbenes Michelle Obama, hvor er kvinnefotballens Erik Røste, i Skiforbundet? Hvem kjemper for kvinnefotballen i NFF? Hvor er Heidi Støre, hvor er den tøffe lederen ute i klubben, som tør si si mening og skape en debatt? Har vi noen, kjære lesere….

Er dere uenige, som sikkert noen er, så vil jeg gjerne vite hvem dere mener er den tydelige personen, som står frem, som symbolikken for Norsk kvinnefotball!

winston401598
Uten sammenligning selvsagt, men Churcill var en leder og en det engelske folket så opp til, i tøffe tider…

Etterlysning

I Norsk fotball står vi foran mange store oppgaver fremover. Vi kjemper for å få et landslag som kan kjempe med de beste i Europa og Verden, vi har en oppgave med å få lag som kan markere seg ute i Europa. I går fikk vi se Lsk bli utklasset, dagen før Avaldsnes, og dette er lag som er suverene i Norge, kjære fotballvenner!

Norsk kvinnefotball får, når lønningene til de i NFF er betalt ca 21-22 millioner, og ikke 28-29 millioner som alle skriver. Hvor er da disse menneskene i NFF som hever gode lønninger for å administrere og jobbe for idretten sin?

Joda, vi fikk et godt utspill av Even Pellerud i VG for kort tid siden som er fagsjef i NFF, vi fikk Monica Knudsen sitt utspill i samme setting som Lsk trener, der hun satte opp fareskiltene om den videre utviklingen i Norsk fotball. Vi har også flere eksempler på gode enkelt utspill om vår idrett. Men ingen «Churchill»!

dsc_0425
Even Pellerud som jeg her intervjuet på Algarve Cup, sammen med Lene Mykjåland og Maren Mjelde, fra tiden da han var landslagsjef- er en mann som man bør lytte til med sin lange erfaring. Men også han er bundet opp i flere av NFF sine postularer, og kan neppe snakke fritt… Han har mening, han tør å si i fra, på tross av at man ikke må være enig med han. Poenget vi trenger debatten, på mye…

Vi har Richard Jansen fra Serieforeningen og Stabæk, som ytrer seg og hadde nettopp et godt intervju i Josimar, om Norsk kvinnefotball. Men selv han er kneblet av å sitte mellom «barken og veden»

Hvor er kvinnefotballens Yngve Hågensen, som lå over talerstolen i LO, i min tid, og ytret seg i sterke ord, med stor entusiasme og var villig til å selge sjelen sin, for en sterk og god sak?

Utfordringen for mange ledere i de ulike organisasjonene, er at de er bundet til sine egne, og ønsker ikke å bli forbundet med noe annet, tross gode og sterke meninger.

Diskuterer oss til dumhet

Vi sitter på mange tuer, både på blogger, nettsider i medier, i klubber i organisasjoner og kommer med meninger utspill og har gode råd og ytringer. Men hvor langt er vi kommet med å kreve ditt og datt, som penger, bedre trenings hverdag for utøverne, bedre klubborganisasjoner og andre viktige saker som berører så mange? Og hvordan kan klubbene bli bedre- med regler fra NFF og serieforeningen som er utgangspunktet i god struktur både i topp og bredde.

NFF er spillernes og klubbenes interesseorgan, og skal jobbe for kvinnefotballen. Så har vi Serieforeningen som er toppklubbenes representant, og breddeutvalget som skal ta seg av den viktigste delen, selve pilaren i Norsk fotball- bredden!

Vi står på stedet hvil, argumentene finnes, men de splittes i små uenigheter rundt om i distrikt og regioner. Hvordan utvikle talentene våre, hvilke spillertyper ser vi etter for fremtidige landslag, og hvordan får vi de frem fra talent til toppspiller. Det er like mange meninger om dette som det er utøvere, og enigheten er vanskelig å finne frem til.

Og dessverre så er sannheten også at når viktige saker blir debattert eller tatt opp, så ønsker ikke ledere, trenere, og andre stå frem! Jeg vet ikke hvor mange hundre mailer og telefoner jeg har fått gjennom årene, med sterke, gode varierte meninger, av meget dyktige mennesker. De skriver til meg om deres mening, mens ingen andre får delta eller se deres syn på en sak eller to. Debattene, diskusjonene kommer ikke frem, det hjelper lite at en analfabet får en utrolig god sak, eller emning fra en toppleder, når ikke vedkommende kan eller vil stå frem på grunn av sitt engasjement i sin jobb. Da blir vi stående på perrongen, når toget går…. Jeg blir til tider forbanna, grå i håret og tross mine komiker tendenser, så føler jeg meg mer som en «barnehageonkel» til tider, over å stampe i samme leksa år etter år, med de samme menneskene og nye som kommer til.

dsc_0004
Alle ønsker Cecilie Fiskerstrand og Norsk fotball en lys fremtid. Spørsmålet er hva vi gjør for å få opp flere som Fiskerstrand, og fortsatt utvikle landslagskeeperen videre til neste nivå? (foto Kvinnefotballmagasinet)

Mitt poeng

Som dere skjønner så er jeg en ivrig og til tider engasjert skribent, med visse ADH tendenser, men heller ikke uten grunn. Det er ikke rart man føler for å trykke på tastaturet, eller la blekket sprute, når man mener noe, og man vet at flere der ute følger godt med, når man til sist også har mange/hatt flere viktige kvinnefotballsaker å kommentere.

Jeg kunne delt opp mine kommentarer i enkelt saker, som jeg brenner for, og har gjort i mange saker i flere år. Men denne lynende saken hvor jeg generaliserer, så er mitt poeng, at vi ikke har noen «Gro», eller «Kåre», vi har ingen Yngve, en Leck Walesa, en moder, eller en fader som går opp på taler stolen, eller kassestabelen på Rimi, og SNAKKER OM OG FOR KVINNEFOTBALLEN OG DENS FREMTID!

NFF har sviktet, om de ikke våkner fra million avtalene med tv selskaper og undergravingen av at de har 1/3 del av medlemmene som går for lut og kalt vann. Men min sutring hjelper ikke, det kvinnefotballen trenger er en STERK LEDER!

Jeg skal ikke dra parallene for langt, men igjen hvor er «landsfaderen» eller «landsmoderen», som står opp, tar børen, skylden, bretter opp ermene og tar diskusjonen? Det er ikke farlig, du har 110 000 medlemmer og deres familier og andre, som igjen betyr at kvinnefotballene generer ut til over 400 000 mennesker i Norge….

Og så har man ingen som snakker for dere………som er langt over sperregrensen om man drar det politisk, med over 8 % av Norges befolkning!

Jeg har en kandidat som ville vært åpenbar i en slik jobb. En person som tørr, kan, kjenner sporten, har erfaring og en «taletut» som man legger merke til. I tillegg har vedkommende et hjerte uttapå huden, som få andre-og det er første kravet.

Kvinnefotballen skriker etter en leder, en som går ut av skyttergraven, og går i dialog med en stor, meget stor organisasjon bak seg, og det er selvsagt ikke Winston Churchill, eller Malala Yousafzai, men begge ville egnet seg om de snakket fotballspråket……

Jan Reidar 14.1016

 

 

 

  • Facebook
  • Twitter
  • Google+
  • Linkedin
  • Pinterest