Oh Snap!

Please turnoff your ad blocking mode for viewing your site content

img

Kvinnefotballmagasinet har kårets årets lag i Toppserien!

/
/
/
1154 Views

Etter mange timer med egne evalueringer og tilbakeblikk så har jeg endelig landet på de spillerne som jeg mener bør inn på årets lag. Og det kan jeg si med en gang, var fryktelig vanskelig, med så mange spillere i ulike posisjoner og ledd i sine respektive klubber. Igjen vil jeg påpeke at dette er spillere som har hatt en sesong enten som forventet utfra kvalitet og bedre, og spillere som har imponert utfra klubber som har slitt mer en andre, der enkeltspillere har gjort en fremragende jobb. Det er ofte slik at de som er tilhengere av sine klubber vil ha med flest fra sin egen klubb, helt forståelig. Men jeg må se det fra 12 vinkler, frem til nå, 126 kamper og ikke kun 21 kamper i en og samme klubb.

Man må nullstille før sesongen, glemme navn fra tidligere kåringer, der ofte i flere forum er spillere som går igjen og igjen år etter år. Jeg prøver gjennom mine rundt 9-10 000 timer med Toppserie-fotball i øya og hode, å finne de som har kommet opp av hatten, der man ikke har forventet alle navn. Men jeg er trygg på mitt team i 2017, der jeg begrunner hvorfor de er med hos meg, og det er en del nye navn fra tidligere kåringer og også fra andres denne sesongen.

Mange vil nok mene at man må ta gull eller bli nummer fire i Toppserien for å komme på slikt et lag, men slik er det ikke i min verden, jeg ser på individet og prestasjonene. Kollektivet til Lsk har for eksempel vært outstanding i år, men det betyr ikke at det har vært de 11 beste individuelle spillerne i Norge, bare som en refleksjon og et eksempel. Hvor mye tøffere er det ikke å forsvare seg på et mindre godt lag, eller score mange mål på et bunnlag, en å gjøre det på de beste lagene i Norge.

På benken finnes det spillere som er så nær 11-eren det kan komme, og det kan kun være små enkelt kamper/ situasjoner som skiller. Et annet moment er at det er flere på Årets Unge lag, som fort kunne ha vært med i denne troppen. Jeg har balansert på en knivsegg.

Yrsa Jonsdottir har hatt en stor sesong, som også er kronet med cupfinale.FOTO; Thomas B Sæteren

Suveren ener

På keeper plassen var det så liten tvil at det nesten var kjedelig. I Toppserien og på landslaget skiller nå Ingrid Hjelmseth seg så til de grader ut, i forhold til resten. Det er noe skremmende med tanke på landslaget og fremtiden. Fiskerstrand er vurdert, Bogstad, Gianetti og Fraine, men ingen har nådd opp til den «gamle kjempe».

Keeper/Forsvar i en 1-4-4-2 formasjon

Ingrid Hjelmseth, Stabæk. Har hun vært bedre?- det kan diskuteres, men 37 åringen har igjen hatt en fremragende sesong, hatt avgjørende redninger, en ekstrem på strek, nærskudd og langskudd og trygg i feltet. Ingen over ingen ved siden. Bak har det vært jevnt, og min reserve keeper på laget er nesten tatt med loddtrekning. Hjelmseth trenger man ikke si mer om- Bankers!

Ingrid Ryland, Avaldsnes. Her var det også tett og jevnt mellom mange. Man har Moe Wold(vært jevn og sterk men var mer imponerende i fjor), Næss, fra Trondheim Ørn har vært solid, mens den mest effektive/avgjørende backen, Liane fra Stabæk, med 11 assist og mål, naturlig nok ikke kan vurderes her. Den tidligere Arna og Liverpool spilleren har vært skikkelig god i høst, etter en middels+ vår. Med sin løpskapasitet har hun vært som en jo-jo på AIL sin venstrekant. Sterk defensiv og ofte med fremover når laget angriper. I min verden en fortjent plass, men likt med flere andre.

Trine Rønning, Stabæk. Nå vil sikkert noen reagere på at jeg har med «gamle» Rønning her, men for de som har sett sesongen under ett, så har den erfarne stopperen hatt en imponerende sesong. Som Ryland litt rufsete vår, men høsten hennes har vært outstanding. Trygg, binder en firer, går foran som leder, beinhard, setter krav til seg selv og andre, og det har vært en glede å se Rønning i sin aller siste sesong på toppnivå. Hun har spilt på et lag som har sluppet inn veldig få mål og som har gjort en sterk sesong. Andreia var nærmeste og Close, men et-par store tabber gjorde differansen.

«Mor sjæl» har hatt en ny vår i høst og vær solid som banken. Her liggende mot Pedersen i 2-1 seieren på Nadderud. FOTO: Thomas B Sæteren

Ina Gausdal, Kolbotn. Den 26 årige læreren har igjen hatt en sterk sesong på et vaklende bunnlag som reddet plassen sist serierunde. Min påstand er uten bautaen Gausdal, ville Kolbotn rykket ned, så viktig har den høye blondinen vært for de blåhvite. En av Norges suverent beste hodespillere, rydder mye opp i eget felt, råsterk en mot en, gjør sjelden de store feilene, er typen hel ved og som man vet kan sende i krigen og få levert tilbake. Om ikke bankers så er jeg trygg her.

Siri Nordeide Grønli, Stabæk. Snakker man om kontinuitet i fotballen så er Nordeide Grønli prima vare. Man vet en spiller som Moe Wold har 175 kamper på rad for Lsk. Da er det fristende å se over en lengre periode, kamper og spilletid, da er det få i historien som slår Grønli. 21 kamper i år, bunn solid, og en av grunnene til at man hører lite til henne, er at hun sjelden eller aldri gjør feil med sin rutine, og spiller i en firer som slipper inn lite mål. En av 33 åringens beste sesonger, på et lag som aldri med mer en et ml denne sesongen.

Midtbane

Her var det utrolig mange å velge mellom, men her var det kanskje overraskende også for undertegnede å trygg jeg ble med de fire jeg sto igjen med, tross at gode spillere er henvist til benken.

Tameka Butt, Klepp. Før sesongen viste ingen hvem Butt var, men 7 måneder senere vet vi alle at Klepp gjorde et varp med å hente midtbanespilleren. 14 mål er i seg selv en attest på at man nesten er selvskreven på laget. En uortodoks spiller, med styrke, målteft og en internasjonal spillestil som kan virke røff til tider, men som det også er noe befriende over i mangelen av det her hjemme. 26 åringen med god rutine var klar på mitt lag.

Butt med fremragende sesong for Klepp FOTO; Tarjei Sel, Jærbladet

Heidi Ellingsen, Stabæk. 19 åringen har tatt toppfotballen med storm. Etter overgangen fra Lyn har pilen bare steget og steget oppover, og fra sommeren og ut har hun vært en av Norges beste midtbanespillere, og i den alderen er det imponerende i seg selv. Hun startet sesongen som «vikar» for en skadet Isaksen, og leverte varene. Så ble hun benket i noen kamper, da Isaksen var tilbake, men siden så ikke terrieren bak seg. En leverings spiller som aldri gir opp, er irriterende å ha rundt føttene som motstander og har vunnet tempo nivået på enkelt vis. Få andre dype sikringspillere av typen Ellingsen har vi i Norge, og er i en egenart som fotballspiller som er mangelvare nettopp hos oss. Mange reagerte på at hun ikke var på årets unge lag, men grunnen er at hun er mer en god nok på årets lag. 20 kamper og 3 mål. At landslagsledelsen ikke har sett henne enda på U23 er en gåte. En uttalelse fra en som jobber tett på landslagspillerne i NFF sier til meg at hun må få mer fysisk tilnærming i spillet -da blir jeg svar skyldig? Bankers!

Guro Reiten, Lsk: Toppseriens store spiller i år, og spesielt på vårsesongen da hun herjet på fotballbanene som Bjørgen har herjet i skisporet. 18 mål fra en tierrolle/midtbane er CV nok, men med sin klokhet slår hun baller som vi kun husker Mykjåland var i stand til. Hun har fått større radius, jobber mer defensivt og har større tempo i alt hun gjør, En venstrefot som er giftig som en klapperslange, og en dødball som er av de beste i landet. I likhet med Hjelmseth- Bankers!

Reiten har vært en åpenbaring i 2017. FOTO: Thomas Brekke Sæteren

Gunnhildur Yrsa Jonsdottir, Vålerenga. En kapasitet som er en fryd  følge med på i kampene, en spiller som gir mer en noen annen og har aldri gått av banen uten å ytt 100 prosent, selv på dårlige dager. Hun er mer sjanten som går foran å rydder opp, en den tekniske detaljspilleren. Det må være takknemlig å være Enga spiller med en slik engasjert kaptein som til de grader viser lista til medspillerne. Dette er ikke rek-ved fra Island, det er gammel eik, solid og holdbar. En av årets mest jevne prestasjoner og bankers hos meg!

Skulle gjerne sett nettopp denne midtbanen sammen- ville vært krutt!

Spissene

Her var jeg noe usikker, men så på prestasjoner utfra hvilke grunnlag og muligheter man har til å score mål, noe man gjerne måler spisser på. Det var 4-5 kandidater jeg titter nærmere på, men endte opp med to spisser jeg mener fortjener plassen.

Lisa Marie Karlseng Utland, Røa. Her var jeg rimelig trygg på valget mitt av 25 åringen. Hatt en sterk sesong i Røa, scoret 16 mål på 19 kamper – det er absolutt mer en godkjent for en spiss på et lag rundt midten av tabellen. En av de beste på hode, er råsterk med spiller i ryggen, en boks spiller og dukk opp spiss som har etablert seg jevnt på et høyt nivå nå. Jeg liker også litt typen, som krangler litt, kjefter og er engasjert, noe som er ren mangelvare i Norge, der vi mangler temperatur i spillet. Noen ganger er det vel mye «klyping» og klaging, men jeg må si jeg har sans for nordlendingen med målteft. Ikke av de raskeste, men en skuddfot som har krutt som en 84 millimeter kanon og et vond å slå i lufta- Bankers her!

Anne Marthe Birkeland, Grand Bodø. Det var litt kamp om den siste spiss-plassen, men til slutt var jeg ikke i tvil etter noen runder med meg selv. Med 11 seriemål for bunnlaget, så forteller det om spiss kvaliteter av de mer sjeldne. Med kjente navn som Pedersen, Berget, Thorsnes og andre spisser på topplag, så er det en større prestasjon å score så mange mål for Grand, en det er for Lsk, Avaldsnes eller andre toppklubber. Politikvinnen sin hurtighet og som bakromspiss er hevet over enhver tvil og er i mine øyne en av de beste vi har i en slik rolle i dag. Man kan jo bare fundere på hvor mange mål hun kunne ha scoret på et topplag, det blir bare spekulasjoner. I tillegg til hurtigheten har hun en trygg avslutnings egenskap, og er en spiss som trenger færre sjanser for å score mål. I mine øyne en meget fortjent plass på grunnlag av 2017 sesongen.

Imponerende sesong av Birkeland FOTO: Avisa Nordland

Benken/ Reserve 11-er

Her var det utrolig mange navn å sette opp, og jeg nøyer meg kun med navn og ikke begrunnelser på benken min. Her var det flere som var nær 11-eren, og mange som banket på troppen. Men en slik tøff avgjørelse måtte jeg ta og ende opp med disse:

Gianetti ,Arna Bjørnar- Moe Wold, Lsk – Spord, Lsk – Thorsnes, Avaldsnes – Luana, Avaldsnes, Andreia, Avaldsnes, Naalsund, AB – Eikeland, AB – Reinås, Stabæk – Engen, Ørn, Ervik, Sandviken.

PS: Dette er min mening, og mine valg, og jeg har stor respekt for hva andre måtte mene om andre spillere og valg. Jeg mener å tro at jeg har gode referanser, etter så mange timer på å studere spillere i denne sesongen i mange kamper.

Jan Reidar, 31.10.2017

 

  • Facebook
  • Twitter
  • Google+
  • Linkedin
  • Pinterest

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *