Oh Snap!

Please turnoff your ad blocking mode for viewing your site content

img

Kvinnefotballmagasinet ser seg tilbake og er stolt over jobben – i dag er det slutt!

/
/
/
247 Views

Som Kvinnefotballmagasinet har annonsert så hadde jeg bestemt å «legge» opp etter cupfinalen. Dette er fremskyvet noe, og i dag legger jeg pennen på hyllen inntil videre, eller for godt. Jeg har mye ugjort, jeg sitter på mange nyheter og har fortsatt en «bok» av meninger, men jeg føler at tiden er inne til å sette lokk på blekkhuset nå.

Jeg gjør dette når jeg er føler jeg er på «topp», etter noen uker med flere artikler og nyheter jeg er meget godt fornøyd med, til å være en amatør og en frivillig «forfatter» av denne fantastiske sporten. Med 17 800 lesere på denne web-siden bare de siste 3 ukene, så er det ikke de store tallene om man sammenligner seg med de store mediene, men i kvinnefotballen er det meget sterke tall-og det er jeg stolt av.

Men man vet jo aldri med slike gamle gamper som meg, noen er mer seiglivet en andre.

jan-r13775386_1399770986703357_5210875886638987117_n
Messi og undertegnede. For sikkerhets skyld, Messi til venstre

348 870 lesere

kvinnefotballtoppsak
Siden har hatt nærmere 18 000 lesere de siste tre ukene

Jeg har ikke tall på hvor mange saker, artikler eller smånytt-saker jeg har skrevet siden jeg startet i Fotballmagasinet i 2008, men det nærmer seg 10 000, med stort og smått. Ser jeg på Facebook siden min, som er en fin link til nettsiden, så har jeg den siste måneden hatt 72 299 innleggsengasjement og nådd ut til utrolige 348 870 lesere. Jeg har oppnådd nesten 13 000 likes på siden, og bare siste måned er det kommet nesten 300 nye medlemmer. Et tall som svinger utfra hvilke artikler jeg skriver. Har jeg skrevet noen tøffe artikler og mindre populære, og da ser jeg at medlemmer forsvinner, men samtidig kommer det flere nye, så engasjementet lar seg måle etter artiklene.

Svart på meldinger fra publikum med mange gode meninger

Siden 1.oktober, på 4 uker har jeg besvart 312 ulike meldinger på magasinet som er rundt 10 om dagen, i tillegg til alle mailer, sms-èr og telefoner, noe som igjen gjør at jeg er stolt over det jeg har oppnådd- en engasjert lesergruppe som har ulike meninger om fotballen. Og meningsutveksling er det som er viktig for å gå videre, der jeg skulle ønske alle de gode forslagene og ytringene kom på trykk og ikke privat til meg.

Også en takk til alle lokalaviser og større medier, som har kontaktet meg opp igjennom årene, for å få informasjon og stilt spørsmål om spillere, eller annet ved fotballen. Det har gikk meg mye inspirasjon og fortalt meg at jeg har opparbeidet meg en infobank som har betydd noe, for andre

julekort-kvinnefotball
Jeg har stor tro på at det kommer nye vyer, ideer og tanker, som løfter kvinnefotballen videre. Ikke bare med penger, men også med blikk på hvordan vi organiserer oss, og utvikler talentene våre. Vi har en lang vei enda, men vi er kommet lenger en disse på bildet…..

Roter, fabulerer og snakker med meg selv og Messi

Jeg er en enstøing, en raring enkelt og greit. Tar jeg en «ut av meg selv» oppdagelse, og ser tilbake på at jeg hver dag i 10 år, har sjekket 100-vis av fotballsider, snakket med ulike personer, lest saker, gjort meg kjent med spillere og lag, alle reisene, og annet relevant, svart på henvendelser og teller timer, så tørr jeg ikke en gang regne på det.

Jeg har vært priviligert der jeg har møtt så mange mennesker, så mange engasjerte folk, spillere og ledere, fra Nord, sør, vest og øst. Alle intervjuer med profiler, andre flotte utøvere har jeg hatt gleden av å snakke med å treffe har vært en fornøyelse, ja rett og slett en gave jeg tar med meg videre.

Jeg er stolt over å ha satt merker etter meg, på godt og vondt, tatt i saker der ingen andre ville, kunne eller ønsket. Og jeg vet jeg i årenes løp har fått utrettet noe, og ment mye, men ikke minst lært utrolig mye. Jeg vet også at det er plass til meg og at jeg betyr noe for flere, mens andre ikke gjør det, men det får stå som ettermæle frem til i dag med spørsmål bak.

jan-reidar-14627816_10209708928294312_241022625_n
Dette bildet illustrerer litt av min person og medvirkende i fotballen. Jeg tror ikke min venn Nordtveit fra Sandviken, ler så mye bak min rygg…men de finnes, og det tar jeg med som et kompliment!

Fremtiden, tiden å de penga

Ja, jeg vet hva folk vil si, tenker eller tror- han gir seg ikke! Det kan fort skje at jeg er tilbake, en eller annen gang i fremtiden og på en eller annen måte, det vet man aldri, etter å ha lagt opp noen ganger før. Men nå er blodet i årene så tykt, at jeg må løpe fra den stillesittende jobben, som tar så uendelig mye tid, om man skal kunne bidra på en seriøs eller engasjerende måte. Til info så vil ikke siden legges ned med det første, men den vil ikke være aktiv.

Den økonomiske biten er naturlignok en årsak, og en motivasjonsfaktor.  Siden jeg ikke har noen som støtter opp om dette nå etter sesongslutt, så rekker helheten ikke til mer. Skulle det dukke opp interesser i fremtiden, som viser at de vil være med å fortsette min måte å sette kvinnefotballen på dagsorden, så vil jeg revurdere det, og se om tid, lyst og engasjementet igjen kan brenne med full fyr. Men nå er det kun en liten flamme igjen, og jeg har lyst til å gjøre noe annet.

Jan R 4666
Stein hakka gal…her på tribunen under Algarve cup i 2014, i samtale med Tom Nordlie, i pausen mellom Norge- USA.

Er det noen der ute med kunnskap, kjennskap eller en mening hvordan en slik side som dette kan drives på en økonomisk måte, så tar jeg gjerne i mot råd.

Jeg vil takke alle, og da mener jeg alle. De som har støttet opp om mine skriblerier, de som har brukt siden min og alle de jeg har møtt på en lang reise. Jeg vil fortsatt følge tett med, og være aktiv i meningsytringer i andre saker som har med kvinnefotballen å gjøre.

Til slutt takk til de klubbene som jeg har fått klubbdrakten av, med spillernes signatur, de henger allerede på veggen min, som et flott minne….

Takk alle

Mvh Jan Reidar Vågsdalen

 

 

 

 

 

  • Facebook
  • Twitter
  • Google+
  • Linkedin
  • Pinterest