Oh Snap!

Please turnoff your ad blocking mode for viewing your site content

img

Magasinet har «kåret» årets trenere i Toppserien -med full liste

/
/
/
403 Views

Når man skal kåre årets trenere i «min lille verden», så er det først og fremst de resultatene man når, med det mannskapet man har til rådighet gjennom sesongen i vår øverste liga og tykkeheten på lommeboka. Det er med utgangspunktet og alles forventing før sesongen startet og gjennom disse månedene med seriespill og nå frem til serieslutt som jeg har vurdert utfra.

Man må ikke nødvendigvis vinne serien eller rykke ned for å komme verken på topp eller bunn. Jeg mener det var noen som skilte seg godt ut fra andre, og jeg mener jeg er trygg på toppen av lista mi. Når det gjelder de siste plasseringene så er det kun små nyanser og de trenerne har jeg også satt i en og samme bolk.

Må kan man selvsagt spørre seg hvordan jeg kan være i stand til å bedømme andre treneres innsats. Det er fra mitt ståsted resultatene, det taktiske, enkelt kamper som har avgjort og mine referanser gjennom alle kampene i 2017. Også med et lite tilbakeblikk på hva trenerne har gjort tidligere, i forhold til årets sesong, og ikke minst hvilke lommebøker de har hatt til rådighet. Det siste er meget avgjørende for å lykkes og greie et sterkt resultat.

Olli Harder med sterk trener jobb i Klepp i år. FOTO: Tarjei Sel, Jærbladet

En klar ener

Hege Riise, Lsk kvinner. En soleklar vinner i mine øyne, med et mannskap som man forventet i toppen, men ikke som den største gullkandidaten. Med så mange nye spillere, og ikke minst måtte erstatte «et halvt landslag», og en spillestil som lå igjen i garderoben på Lillestrøm, så var det i utgangspunktet en meget tøff jobb.

Men Riise har gjort kanskje en større bragd en det Monica Knudsen gjorde, med et innspilt lag som herjet. Man kjente igjen Lsk fra de siste årene, de leverte over hele linjen, har levert gla`fotball i enkelte kamper, vunnet de viktigste toppkampene og til slutt ble de igjen suverene. Hege har en tydelig filosofi, hun får budskapet ut til spillerne og de leverer. Hun så det mange så i vår at Haug kom til å slå igjennom(15 mål), hun får mye av æren til Reitens store gjennom brudd, men igjen det er først og fremst det kollegiale og spillet jeg er imponert over.

En bragd av verdens beste spiller for noen år tilbake, og nå leder hun fortsatt Norges beste lag, også i en CL 8-delsfinale mot Manchester City. Kun et 1-4 tap borte mot Ørn, er det Lsk treneren har av en ripe i lakken i år, og det er imponerende. Bankers!

Hege Riise, verdens beste spiller i 1995, årets trener i Norge 2017

Vanja Stefanovic, Stabæk. Mange tippet Stabæk opp mot medaljer og det var også relevant med det mannskapet de startet sesongen med. Men så kom skadene, så forsvant to landslagspillere til Sverige og Italia, og den serbiske treneren sto igjen med en tynn stall. De hentet inn Mykland og Bjørneboe, som var med å fylte troppen på en sterk måte. Med utfordrere som Avaldsnes med så sterk en tropp og mange proffer, et Vålerenga alle trodde var en sterk utfordrer til medaljer også i utgangspunktet sterkere en Stefanovic sin tropp, så gjorde Stabæk treneren en meget god jobb til slutt

En medalje med en tropp, som både i fritid, treningsgrunnlag og «lønningsliste» skulle være bak minst tre lag, så tror jeg få ser hvor sterkt treneren i hennes deby sesong som hovedtrener har vært. Hun har fått frem to av de yngste scoopene i vår med Wilmann og Ellingsen, Bjånesøy finner plutselig målet igjen og hun har hatt en godt sterk forsvar, som har fortsatt som før. 2.plassen er soleklar, og det er også verd å merke seg at det er to kvinner på toppen.

Vanja Stefanovic var assistent for Øyvind Eide i lang tid. I år har hun for første gang ledet et topplag og tok bronse på en sterk måte. FOTO Budstikka

Olli Harder, Klepp. Heller ikke vanskelig å plukke ut nummer tre på lista, der Harder har fått Klepp helt opp i toppen igjen etter snart 15 år i ingenmannsland. Ingen regnet med Klepp, og lag som Arna Bjørnar, Røa, Vålerenga forventet alle godt foran laget på Jæren.

Men Harder har vært smart, han har trent jentene godt men også med disiplin og glimt i øyet. Han fant frem to importer i Butt(14mål) og Yalopp som har imponert i årets sesong. Tross for at Thorisdottir forsvant til Chelsea, så kjempet Klepp om medalje helt inn, noe de aller fleste så på som utenkelig. En trener med nye ideer og kunnskap inn i toppserien applauderer man. Debyen også for Harder i Toppserien som hovedtrener, og da blir en 4.plass i tøft selskap en topp tre plassering hos meg.

De andre

Varierende resultater for flere, også med helt ulike utgangspunkt med tanke på penger i ryggen og mannskap, og her blir det litt synsing og min mening, som ikke nødvendigvis er i tråd med andres mening. Og dette er Toppserien og ikke sesongen under et med cup der Avaldsnes og Vålerenga spiller.

4. Morten Røssland, Arna Bjørnar. Fikk ut en god sesong med en ung stall og gjorde som forventet, der en 6.plass og La Manga tur, er godkjent pluss.

5. Geir Nordby, Røa. Toppseriens mest dedikerte trener i mange år, hadde en rimelig grei stall, og burde kunne luktet på medalje. Var ujevne og fikk noen overraskende tap. en middels sesong.

6. Per Inge Jacobsen, Avaldsnes. Gullfavoritten til de aller fleste også kapteinene i Toppserien, maktet ikke heller denne gangen å vippe Lsk av tronen. Da alt lå til rette med et helt nytt ukjent Lsk lag, og et Avaldsnes lag med så mange profiler og på forhånd den aller sterkeste løperekka i Norge, ja kanskje siden Haavi, Mykjåland og Herlovsen i Lsk, så ble det nok en gang kun sølv. Sølv er meget bra for de fleste, men 2.plass holder ikke for satsingen på Karmøy, og Jakobsen har ansvaret for jobben.

Nå kan man si at de er i Cupfinalen og det er bra, men hadde man skrudd tiden tilbake til mars, og tippet igjen med det vi viste da, så er det resultatet ikke godt nok på Karmøy. Får 6.plassen for sølvet. Å gi en trener en slik «dårlig» plassering med sølv og cupfinale er kanskje noe tøft, men man kommer ikke utenom ressursene her. Nå skal det også sies at det aldri kun er trenerne som har ansvaret, spillerne må også levere skal man ta gull, så kan man diskutere om de har levert godt nok, de også. 11 poeng opp til Lsk sier det meste!

Sandviken trener Øyvind Nordtveit takker av etter 6 år i sjefsstolen. Et sterkt r i fjor, ble etterfulgt av en mer ujevn og svakere 2017 sesong. Her med rutinerte June Hammerlsand. Foto: Einar Lundsør , Bergensavisen

7-12.plass der alle får samme «plassering»
Her finner vi resten av trenerne som har hatt tøffere jobber med andre forutsetninger, utenom i Vålerenga, der man forventet gull, og havnet på 7.plass(!) At man er i Cupfinalen er ingen trøst, for laget og Kjell Gustad, som kanskje har de høyest lønnede spillerne og så mange «profiler». Toppserien var nok en fiasko, men har man tålmodighet for første gang på Valle, og beholder spillere så kan det bli bra. For kontinuitet er fortsatt et fremmedord i klubben.

Øyvind Nordtveit takker av som trener i Sandviken etter en kjempejobb i klubben og går videre som spillerutvikler. Etter en framragende jobb i fjor, var det mer en skuffelse i år. Berg Hansen fikk sparken i Kolbotn, og erstatterne reddet litt av Kolbotns ære på slutten, men en «grusom» sesong på Sofiemyr. Margunn Haugenes hadde en umulig jobb i Harstad, med spillerflukt flere ganger og meget unge spillere. Ingen andre kunne tryllet annerledes og Medkila var nok dømt før de rykket ned. Thomas Dahle fikk et litt forventet resultat, der Engesvik dukket opp av hatten som en positiv overraskelse, eller ikke mer å skryte av fra Trondheim. Trond Schjølberg i Grand Bodø hadde også en tøff jobb, fikk det og reddet seg med kvalik. 80 baklengs er ikke godt nok og er stempelet den erfarne treneren fr med seg fra 2017.

Jan Reidar 06.11.17

  • Facebook
  • Twitter
  • Google+
  • Linkedin
  • Pinterest

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *