Oh Snap!

Please turnoff your ad blocking mode for viewing your site content

img

«Storfavorittene» imponerer ingen så langt – der talent lukter medalje mer en penger i øyeblikket!

/
/
/
1325 Views

Å leke sitt «eget lille» Real Madrid, Manchester United eller andre verdens-klubber her hjemme på berget har aldri virket i herrefotballen og definitivt ei heller hos det sterke kjønn. Kun Lsk med litt «medvind», kan kalles suksess med millioner rullende inn i klubbkassa, de siste årene. Ser man på alle kronene for ikke å si flere ti-tallsmillioner som er satset på i både Lsk, Avaldsnes og nå Vålerenga, så er det en todelt suksess og gevinst. Kortsiktig tja, på lang sikt umulig å si noe om før om to-tre år.

Det som jeg har skrevet om før og som det ikke skal være mye tvil om, er at det er viktig at noen klubber ser andre veier og har penger og mulighetene, så vi ikke kjører inn på stasjonen i samme spor alle sammen år etter år! 

Mindre klubber med 20 prosent av levestandarden og nesten kun vaffalsteking som inntekt har oppnådd nesten like gode og bedre resultater så langt i vår og de siste årene. Vel har det blitt noe glitter, stas og medieoppslag, men spørsmålet er om satsingen kan ses over lengre tid, og/eller det er kun en satsing i nuet.

Foreløpig er applausen her fra sør noe dempet, og i helgen fikk man nye bevis for at det er på fotballfeltet og ikke i lommeboka fotballkampene avgjøres. Nå er det altfor tidlig å si noe etter to og tre serierunder, men Avaldsnes, Lsk kvinner og Vålerenga bør og må inn på medaljeplass, og helst gull, om ikke blir det nesten en flause for de som har satset så sterkt.

Det har blitt spilt tre kamper denne «spillefrie» helgen, siden andre datoer ikke har passet inn med andre begivenheter.

Ludvigsen puttet to mot gamleklubben og er i likhet med lagvenninne Bjånesøy oppe i tre scoringer så langt(foto Stabæk)

Ny Stabæk triumf

-viser at man ikke trenger et stort stjerne galleri for å være med i toppen å kjempe om medaljer, tross at det er altfor tidlig å sette en slik diagnose. Fredag var Grand Bodø på besøk og gjorde «fredagsøkta» i toppserien noe spennende i 45 minutter.

«Brøl-gjeipen» Trond Schjølberg er en fantastisk engasjert trener og et lite unikum i Norsk toppfotball. Fredag kunne han høres godt den første omgangen, ja faktisk så høyt at jeg lukket døra her i Søgne. Den stilnet noe utover kampen, men blir kamper kjedelige med Grand involvert, så er det bare å skru på volumknappen, men fredag gjorde den godeste Trond en sterk jobb så lenge laget hadde krefter. Nå var ikke denne kampen kjedelig, men heller ingen stor match tross mange mål og viste i 1.omgang at Toppserien ikke har større forskjell at de mindre gode lagene er på høyde med de bedre, noe vi så atter en gang, før Stabæk sa takk for følge.

-Igjen scorer Stabæk tidlig, som mot Medkila, men denne gangen fikk de svar etter selvmålet til Grand Bodø. Før klokka passerte 10 minutter kommer Grand igjennom på venstresiden etter et flott oppspill til Helbostad som overrumpler Stabæk backen Liane med et tidlig innlegg, og måltyven Birkeland, kommer mellom stopperne Rønning og Reinås, får ballen på hode-og 1-1. Etter to gode målsjanser til hjemmelaget og et taktisk godt Grand lag var det 1-1 til pause.

Etter hvilen kunne trener Vanja Stefanovic etterhver senke skuldrene og stå med arma i kors å se sine elever gjøre jobben. 1-1 ble til slutt til solide 5-1 over gjestene og viste overlegenhet i spill og ferdigheter, uten å imponere. Det starter med at backen Grønli får gå og gå, og til slutt skyter via en Grand spiller og i mål, og ikke ufortjent 2-1. Corner til Stabæk, slås med hard kraft fra Liane rett på hode til Ludvigsen som banker ballen i mål til 3-1. Så gjør den tidligere Grand spiller Ludvigsen det igjen mot sin gamle klubb og 4-1. Like før slutt er nok en back kommet på banen, og en ny hard corner sendes inn i feltet fra Liane, og Flakk rager høyest og 5-1 til hjemmelaget før det blåses av.

Martine Flakk her i «Ørn klær» fra La Manga 2016, kom inn for Stabæk og banket ballen i mål på hode, etter corner(foto Kvinnefotballmagasinet)

Jeg sitter igjen med at Grand gjør en god jobb så lenge kreftene holder, og er taktisk gode til hvilen, etter det er det et lag på feltet. Banens beste i mine øyne Maanum, en god Ellingsen igjen som er vikar for en hvilende Isaksen. Stabæk leder serien med et lite budsjett sammenlignet de store lagene og stjernene, og har også de to toppscorerne så langt i Bjånesøy, Ludvigsen. Ingen tar av i Bærum av den grunn, men bør se seg fornøyd så langt, før manndomsprøven kommer borte mot selveste Avaldsnes til helgen.

Tross en av «verdens beste» keepere, «Danmarks beste» spiller og «toppseriens toppscorer»

-på benken hos Vålerenga, så har det kun holdt til et poeng på tre kamper så langt, og to av dem på hjemmebane, der de skal holde fortet intakt. Det så lenge stygt ut på lørdag også, når det kom en «barnehage» fra Bergen på besøk til profflaget. 0-2 etter kun få minutter, to scoringer av Altermark og Wedaa, og Enga så ut som et lag i «lapskaus køen på Oslo S», og ikke som toppseriens dyreste lag. Men så løsnet det endelig litt for stjernene som alle har ventet på skal skinne, og de reduserte først til 1-2 ved Luik, før  Danmarks store stjerne Nielsen, i en venstrekantrolle i lørdagens kamp, satte inn 2-2 like før hvilen, på flott Enga spill.

Johanne Fridlund begynner å nærme seg formen, og da er det en glede å se vestfoldingen i kamp(foto Kenneth Myhre)

2.omgangen ble uten de mange sjansene og var mer som et «finsk fjernsynsteater» en «mesternes mester». Det ble ingen mål og lagene byttet noe på overtaket i kampen, der 2-2 var høyst rettferdig når 90 minutter var spilt.

En kamp mellom to lag der bare benken koster mer i lønn hos hjemmelaget, en Arna Bjørnar sin tropp totalt, og da sier det alt om at et poeng på tre kamper for laget som har satt gull som mål, er langt unna pari så langt, og et bevis for at talent er ofte like godt som «gode spillerkjøp» utenfra. Men igjen, tre kamper og nitten kamper igjen og fortsatt kan Vålerenga snu dette til triumf, noe de naturlignok også bør starte med snart.

Endelig -artig å se Vestfold jenta Johanne Fridlund tilbake i steget, der jeg snart i to år har ventet på den balltekniske spilleren med farten og tyngdepunktet. På lørdag var hun BB på sitt beste og var ofte en stor trussel for gjestene. At hun ble byttet ut i en viktig fase på slutten måtte bety at hun  hadde løpt seg helt tom. Hos gjestene syntes jeg backen E.Stenevik var solid og markerte seg bra på et AB lag som enda ikke har tapt. Selv om de ivrige kommetatorene i Klanens Webradio ikke fikk med seg at Maria Brochmann kom inn etter hvilen, før det var spilt en stund, så var hun med på å snu kampen i rett spor for gjestene, og man ser at den spilleren som har vært i A-landslagets søkelys, er på vei tilbake.

Tett, jevn, få men store sjanser på Karmøy

I gårsdagens kamp på Karmøy måtte Avaldsnes vinne for å følge Stabæk poengmessig, men greide kun uavgjort mot gjestene fra Oslo vest. Nå kan Avaldsnes hevne seg neste helg når Stabæk gjester vestlandet og laget til kaptein Thorsnes. Røa er ingen enkel nøtt, selv for etablerte storspillere på hjemmebane, og fikk igjen kjenne på Geir Nordby sin taktiske vrede i søndagens oppgjør.

Men først og fremst så kan Avaldsnes takke seg selv, og jeg kjenner Thorsnes så godt, at hun er drit sur på seg selv enda, for den store sjansen hun brant alene med keeper Odden i gårsdagens oppgjør- den skal sitte!

Kanskje hun kun bør konsentrere seg om å spille spiss også på landslaget, så hun har en oppgave å tenke på. Dette også for at hun faktisk stiller et godt stykke bak i køen hva backer angår i Norge. Om dette sier noe om evaluering og landslagsledelse aner jeg ikke, men Thorsnes er en offensiv spiller og intet annet, noe de fleste i fotballnorge mener, og faktisk Thorsnes selv også- ferdig snakket!

Mange fryktet at det skulle bli en keeperutfordring når Vesterbekkmo gav seg, men Kirvil Odden har virkelig og til stor glede svart ekspertene, de tre første kampene med storspill(foto Røa)

På tross av at Thorsnes burde scoret så viste Gielnik seg frem som en spennende invistering og var svært nær ved et par anledninger. Jeg syntes hjemmelaget var bedre en Røa i denne kampen totalt sett, men de imponerer heller ingen som det topplaget de skal være. De skal normalt male over Røa i en kamp som dette, og man kan ikke snakke om for lite samhandling i laget enda, da er det i bestefall dårlig timing på treningsarbeidet.

Gjestene kom for å vinne, kunne tapt, men også gjort som de hadde et lite håp om, da de kom seg til et-par sjanser som med bedre magi oppe i «tenkeboksen» kunne endt med scoring. Røa er kanskje ligaen vanskeligste lag å møte når de først har satt seg et mål og skruestikka fast, og med Nordby på sidelinja så er de tøffe å møte.

Jeg har ikke sett alle de nitti minuttene fra Karmøy, jeg prøvde, men dubbet av, så jeg spolte litt frem og tilbake og fikk et lite overblikk. For de som var redd for at Vestebekkmo la opp og at Odden skulle bli et svakhetstegn i buret til dynamittkubbene, har tatt feil med sædeleshet, for Kirvil Odden har stått meget godt i tre kamper, og i går velger jeg meg henne som BB, i mangel på noen utespillere og fordi hun leverer for tredje gang uten forventning. Og jeg skal aldri nevne prislappen på Avaldsnes og Vålerengas keeper kontra lønna til Odden- dermed prisen til Notodden!

Elise Stenevik igjen med god kamp for Arna laget(foto Arna Bjørnar)

Kort oppsummering!

Både Arne Utvik og Egil Kristiansen i AIL og Enga kjenner meg så godt, at de vet jeg ikke mener noe vondt, eller er på en egle-tur, når jeg snakker penger opp mot kvalitet og leveranse av god fotball. Nå snakker man ikke om Statsbudsjett her, men mye penger sammenlignet med andre i kvinnefotballen og da syntes jeg det har vært noe skuffende til nå, og spesielt fra Valhall, der man før seriestart så for seg en fryktingytende start. Mange med de, og andre vil hevde at det tar tid å samspille et lag når spillere kommer for sent til en klubb-og det er helt korrekt. Men da mener jeg man bør hente de spillerne man trenger tidligere, så man er klare når kampene starter, på tross at jeg vet det også er et økonomisk aspekt, men dog. Blir det argumentet brukt så har noen allerede kanskje tapt poengene som er nok til et gull eller en bronse-hvem vet?

Stabæk ser ut til å ha flyt med flere unge sentralt i laget, har fått en god start men vil variere og blir en klar medaljekandidat. Medaljekandidat er utvilsomt AIL også, og fortsatt den store gullfavoritten enda, sammen med Lsk kvinner. Røa er så langt min store outsider, og vil garantert være der oppe, så lag som AB, Ørn og andre må virkelig stå på.

Arna laget syntes jeg også har startet meget bra, der et arbeidsuhell i Bodø, da de lot 2-0 ledelsen renne ut i sanden er eneste uhellet. Men 1-1 mot Lsk og 2-2 borte mot Enga, er sterkt fra ligaens yngste lag- sterk start! Kolbotn må virkelig oppi ringa nå, som eneste lag uten poeng, men viste forrige helg at de kan med deres første omgang, mot nettopp AIL.

Høydepunkter Stabæk-Grand :  https://www.youtube.com/watch?v=vySB_iBPDBs#action=share

Høydepunkter Enga-AB : https://youtu.be/iLhR9s03nm0?list=PLnSp4lm40DxnkHECmzGEXP-WLERmJm_BF

Høydepunkter AIL- Røa :  https://www.youtube.com/watch?v=sITqEvgewIw

Jan Reidar 01.05.17

 

 

 

 

 

  • Facebook
  • Twitter
  • Google+
  • Linkedin
  • Pinterest